Timed Up and Go (TUG)

Timed Up and Go er utviklet som en basic funksjonsvurdering for fallrisiko og forflytningsevne for eldre.

TUG ble beskrevet at Podsiadlo og Richardson i 1991 som en enkel og rask måte å vurdere eldres mobilitet. Testen ble validert opp mot Bergs Balanseskala, ganghastighet og Barthel Index for ADL og bloe funnet å være reliabel og valid for å vurdere eldres funksjon i forflytning og balanse. Forfatterne mener også at testen egner seg til å følge endringer over tid.

Shumway–Cook, Brauer og Woollacott fant i en studie publisert i år 2000 at TUG er sensitiv (87%) og spesifikk (87%) for å identifisere eldre som står i fare for å falle.

Testen gjennomføres ved at pasienten sitter i en stol, reiser seg, går 3 meter, snur og går til bake til stolen og setter seg. Testen kan utføres 3 ganger, og den raskeste av de tre tidene regnes som gjeldende.

Det er to sett med cutt–off verdier for TUG:

under 10 sekunder: normalt
mellom 10 og 20 sekunder: nedsatt funksjon, men den eldre kan gå ute uten ganghjelpemidler
20 til 30 sekunder: pasienten har funksjonsproblemer, kan gå ute alene, men trenger ganghjelpemidler


Ved en score på 14 sekunder eller mer ble det identifisert forøket risiko for å falle.

Disse to forskjellige tolkningene er begge lagt inn i scoringen i Infopad.